Irving - den slemme
Bare så det er sagt. Som barn RYSTET jeg i hele kroppen da det begynte å gå opp for meg hva nazistene hadde gjort. Nazistene var selve inkarnasjonen på det onde.
Jeg var lamslått av skrekk om fortellingen om hvordan nazistene, og før det, adelsklassen og inkvisitorene, systematisk fratok enkeltindividet deres frihet. Fysisk, økonomisk og mentalt.
Jeg lærte meg tidlig å forakte religion som et middel til å undertrykke massen, jeg ble tidlig smal i øynene når frøken fortalte at penger var bundet op til gullverdien.
Jeg var 7 år og tenkte… sææærlig! Hver gang de voksne prøvde å dytte på meg noen ”sannheter.!
Heldigvis overlevde jeg barndommen, ble voksen og ble fort en tradisjonell sosialdemokrat, med sans for demokrati, ytringsfrihet og enkeltindividets rettigheter.
Hva skjer i dag? VI som har de korrekte politiske meningene, vi har begynt å kneble de som vi IKKE er enige med.
Det skal MYE til før jeg gir en Holocaust-fornekter rett i det han hevder.
MEN. Har jeg rett til å NEKTE ham å mene det han gjør? Har jeg rett til å sperre ham inne fordi han har ”et fullstendig sinnsykt politisk syn” Det er ingen tvil om at Irving og andre Holoacuast-fornektere tar stein hakke feil. Vårt politisk korrekte samfunn har da også gitt denne forfatteren fengselsstraff, fordi han har feil meninger.

Innerst inne, kunne jeg gjerne se denne Irving drukne uten å gidde å løfte en hånd for å slenge livbøyen til ham. Men jeg får også en uggen følelse av at alt er feil, når en mann i VÅR TID i VÅR DEL AV VERDEN blir kastet i fengsel fordi han har andre meninger enn oss. (oss = vi som har riktige politiske meninger)
Uansett hvor UENIGE vi måtte være med denne fyren, uansett hvor ubehagelig han er, så bør vi kreve hans rett til å ytre egne meninger. Selv om vi hater hvert ord han ytrer, så bør vi gi ham frihet til å snakke.
Om bloggeren
Jeg skal virkeliggjøre en gammel, rufsete drøm om å skrive en roman. Dette er en ny arbeidsprosess, det blir en ny erfaring, og jeg er også spent på om jeg i det hele tatt KLARER å holde løftet som jeg har gitt meg selv. Men det foregår en del annet også i boksen, så noe av overskuddet legges inn i bloggen. Blir litt hummer og kanari..
Men. Når jeg tenker over det. Hvis jeg ikke klarer å holde et løfte jeg gir meg selv… hvordan skal ellers andre kunne stole på meg?
Denne bloggen handler egentlig bare om min selvopptatte skriveprosess.

